Artikkelen er fra www.forskning.no
http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231085
Bruk av prestasjonsfremmende narkotiske stoffer øker blant engelske og amerikanske studenter. I Norge finnes det ingen tall på problemet
Stoffene som blir brukt av studenter er som regel reseptbelagte legemidler som brukes mot Alzheimers og ADHD.
Ved noen amerikanske universiteter bruker opptil en fjerdedel av studentene såkalte smart drugs, og i Storbritannia finnes det også tegn på økt bruk, skriver avisen The Guardian.
De vanligste akademiske dopingstoffene er legemidler som normalt brukes mot Alzheimers og ADHD, men eksperter advarer mot at det i fremtiden vil bli utviklet enda mer effektive midler, og at det vil bli nesten umulig å begrense omfanget.
Sammenlignes med idrettsdoping
- Presset for å lykkes akademisk er svært reelt, og sannsynligvis vil alle muligheter for prestasjonsfremming brukes, skriver Vince Cakic i en artikkel i tidsskriftet Journal of Medical Ethics.
Han skriver videre at det kan være nyttig å se på bruken av ulovlige midler i idretten. Til tross for flere tiår med dopingforbud, blir utøvere stadig tatt for å ha brukt dem, og Cakic har ingen tro på at et forbud mot akademisk doping vil virke.
- Det beste vi kan håpe på, er at vi kanskje utvikler en bredere forståelse av farene ved bruk av disse midlene, slik at studenter vil ta dette med i vurderingen når de tenker på å bruke dem, konkluderer han.
- Ingen virkning uten bivirkning
Ifølge Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk, kan noen av disse legemidlene føre til økt hjerneaktivitet, men han minner om at stoffene også har bivirkninger.
Donepecil, også kjent som Aricept, var det første legemiddelet som ble godkjent for bruk mot Alzheimers i Norge, og er et av de vanligste såkalte akademiske dopingmidlene blant amerikanske studenter.
Koffein er også et sentralstimulerende middel, og brukes flittig av studenter.
- Det har vært hevdet at dette stoffet kan øke nivået av signalsubstanser i hjernen. Teoretisk sett kan man da tenke raskere, sier Madsen til forskning.no.
Han sier forskere vet svært lite om hva slags effekt denne typen legemidler har på unge mennesker.
- Den store faren er at bruk av disse midlene over tid kan overstimulere nervecellene, spesielt i en ung hjerne som kanskje ikke er ferdigutviklet.
- Ukritisk av sentralstimulerende stoffer
Den andre typen legemidler som er populære blant amerikanske og britiske studenter, er de sentralstimulerende stoffene efedrin og ritalin, som blant annet brukes i behandling av ADHD.
Madsen sier sentralstimulerende legemidler som disse, og den sterkere varianten amfetamin, har blitt brukt lenge for å fremme prestasjoner, blant annet i militære operasjoner.
Han legger til at stoffene kan ha alvorlige bivirkninger ved utstrakt bruk, og har ikke særlig tro på disse stoffene som prestasjonsfremmende i akademisk sammenheng.
- Det har vist seg at man kan få økt utholdenhet, og at man kan sitte og tenke lenger, men det finnes også beviser for at sentralstimulerende stoffer kan gjøre en ukritisk.
- Det kan fort bli mer rabling enn velformulerte tanker, avslutter han.
Dårlige tall i Norge
I Norge finnes det så langt lite informasjon om bruk av prestasjonsfremmende legemidler blant studenter.
I en av de siste store studiene av norske studenters levekår, Helse- og trivselsundersøkelsene (HoT) gjort ved Studentsamskipnaden i Trondheim, er det ikke lagt vekk på bruk av midler utover alkohol og de vanligste narkotiske stoffene.
I undersøkelsen fra 2007 svarte 3 av 1092 studenter bekreftende på spørsmålet om de noen gang hadde brukt dopingmidler eller anabole steroider, men rapporten viser at det også er grunn til å tro at det finnes mørketall rundt dette.
I tillegg er det sentralstimulerende stoffet amfetamin det nest mest populære narkotiske stoffet blant studenter, etter hasj og marihuana. I HoT 2007 svarte 2,4 prosent av mennene og 0,7 prosent av kvinnene at de hadde brukt amfetamin i løpet av de siste 12 månedene.
Referanse:
Vince Cacik, Smart drugs for cognitive enhancement: ethical and pragmatic considerations in the era of cosmetic neurology, Journal of Medical Ethics, no. 35, 2009.
Helse- og Trivselsundersøkelsen 2007