Samfunnsansvar

Det startet med ønsket om å gjøre noe for enkeltindivider, å gi noen muligheten til å leve av sin lidenskap, til å dyrke sin hobby og å påvirke helse og prestasjon til noe som i dag stikker mye dypere. Misforstå ikke, AFPT var først og fremst ment til å bli et levebrød, men ting skjedde på veien. Sakte, men sikkert begynte vi å se hva som skjedde. I takt med at flere og flere fikk kunnskapen, fikk flere og flere påvirket sitt liv til det bedre. Vi gjorde en forskjell.
Så, i 2013 endret alt seg. For meg ble det starten på det jeg i dag kaller livet. Før det handlet livet mye om meg og mitt og alt bar selvfølgelig preg av det. Vår datter Emma ble født i oktober og plutselig var jeg ikke lenger viktigst i mitt eget liv. Nå endret alt seg. Det var på tide. I ettertid har jeg blitt møtt av mennesker som ikke alltid har de beste tingene å si om meg og hvem jeg var frem til det. Lite ydmyk, ego, påståelig og generelt en som satte seg selv høyt er ord som jeg har hørt flere ganger. Ikke hadde de feil heller...

Når livet så brått endret seg, endret også fremtidsvisjonen seg. Fra mer eller mindre egoistiske mål til mål som en dag ville gi mine barn muligheten til å si :»pappa var en bra mann og han forsøkte så godt han kunne»

Tilfeldigvis ble det i 2014 presentert en rapport som så på kunnskapen hos barnehagepersonale. Til vår store overraskelse var kunnskapen mangelfull og dårligere enn man trodde. Med vissheten om at 90% av norske barn går gjennom en av de 6296 barnehagene i Norge, der de spiser 5000 måltider sine første år og kunnskapen rundt ernæring har brister sto vi foran et valg. Vår datter skulle også dit og få de samme måltidene.

Hvordan kunne vi gjøre en forskjell? Vi var jo et utdannelsesselskap. Vi hadde en ernæringsutdannelse. Vi visste at økonomi kunne være en begrensende faktor i å få tak i kunnskapen. Når alle faktorer kom på bordet var valget lett; vi gir en Kostveilederutdannelse gratis til alle landets barnehager. I april 2015 ble dette lansert, på vårt 10 års jubileum som vi feiret med alle som ville komme. Vi var forsiktige med informasjonen utad. Risikoen for at dette ble oppfattet som markedsføring ville vi unngå. Vi var derfor forsiktige med å offentliggjøre andre steder enn i interne rekker, nettopp for å unngå at dette ble oppfattet feil. Dette er kanskje første gangen du hører om det...? Målet var å ha dette åpent for alle barnehager ut 2015. Når vi gikk inn i 2016 så vi at ikke alle hadde benyttet seg av det, så vi fortsatte. Det samme i 2017, vi fortsatte. Nå står tilbudet til den dagen alle barnehager i landet har benyttet seg av det.

Vi stilte tre kriterier for å få en utdannelse:

• Lederen i respektive barnehage måtte gi aksept for hvem i barnehagen som skulle få benytte seg av det.
• Vi ville gjerne ha informasjon om hvordan kunnskapen skulle benyttes av personalet og mot barn og også foreldre.
• Vi ville ha muligheten til å få informasjon om deres opplevelse i ettertid.

Dette gjorde vi for at vi skulle kunne måle effekten etterhvert. Hvordan har økt kunnskap bidratt, hva har skjedd og i hvilken grad har dette påvirket noen til det bedre? Aktivitet-den beste medisinen? At aktivitet er sunt er ingen overraskelse. Alle vet det. Allikevel er vi ikke aktive nok. Mye av årsaken kan være at man ikke finner noe man liker. Ikke alle liker fotball eller treningssenter. Resultatet blir kanskje derfor at man ikke gjør noe i det hele tatt. Målet må derfor være å gjøre noe med aktivitetsgleden. Målet må være å finne ulike saker som trigger lysten til å bevege seg. I Norge er vi heldige. Det finnes muligheter til aktivitet de fleste steder. Men ikke overalt. I 2013 var vi med på å sette opp en aktivitetspark i et barnehjem i Uganda. Streetworkout, eller det vi kjenner som kroppsvektstrening, var i vinden og når muligheten til å bidra her bød seg var vi selvfølgelig med. Det samme var vi når en av våre studenter på eget initiativ ville sette opp en park der mennesker kunne trene på Geilo. På baksiden av Radisson på Beitostølen står i dag en park som vi har dekket 50% av. Den andre halvparten finansierte studenten selv med hjelp fra andre parter. Sammen er vi sterke(re).

Hvorfor skulle ikke Norge, som et av verdens beste land å bo i kunne bli verdens sunneste? Jo mer vi tenkte på det jo vanskeligere var det å finne svar. God økonomi, et godt helsevesen, store naturressurser, mengder med treningssenter og aktivitetsmuligheter, et godt skolevesen, alle ressurser lå til rette. Målet ble derfor: «Vi skal gjøre Norge til verdens sunneste land». Det vanskelige er å måle dette men heldigvis finnes det mange tall. Omtrent 1 av 5 barn er overvektige. Omtrent 1 av 2 nordmenn er overvektige. Vi er for lite i aktivitet. Vi har et høyt sykefravær. Vi har mange uføretrygdede. Vi har en godt kontrollert matproduksjon og matkontroll. Det er mye å bruke. Vi valgte å bruke noen:

• Overvekt og fedme
• Sykefravær og uføre
• Kosthold

De to første er relativt enkle å måle. Den siste er litt verre. Men, selv om det finnes mange teorier om hva som er et godt kosthold finnes det allikevel noe som de fleste er enige om. Naturlige matvarer er best, frukt og grønnsaker er sunt, mindre sukker er sunt. Det finnes jo tilogmed en liste over det sunneste kostholdet i verden. Det er jo det vi bør sikte på, selv om det er noen uenigheter. Jobben vår går derfor i en retning og over tid gjør vi, eller rettere sagt dere, en forskjell. Gjennom alle årene vi har holdt på har over 5000 mennesker fått tilegnet seg kunnskap sammen med oss. Alene er det vi gjør neste ubemerkelig, men via deg og det dere gjør med omverdenen gjøres det en stor forskjell. Det er derfor via deg som jobben gjøres og selv om ingen kan gjøre alt kan alle gjøre noe. Dine valg for deg og din familie, dine kunder eller venner påvirker utrolig mange flere enn hva du tenker over. Takket være deg tror jeg målet oppnås.

Vi snakker om overvekt og fedme, sykefravær og kosthold, men det er mye annet som påvirker helsen og livskvaliteten til deg og dine. Spol forover til sen august 2015; AFPT Convention, Geilo.
Mine foreldre har alltid vært mine største fans, tross alle feilskjær. Dette var en mulighet til å begynne å vise hva vi var i ferd med å gjøre. Mine foreldre kom til Geilo for å nyte noen dager på fjellet med oss. Lite visste vi at livet traff oss midt i ansiktet.

«Mammaen din puster litt tungt». Ordene kom fra min kone Kine som hadde gått til butikken. Vi tenkte ikke noe mer over det enn at snart 73 år måtte jo begynne å sette spor. Noen uker senere, etter uker med smerter og uforklarlige symptomer kom beskjeden. På Emma sin to-års dag, 6.oktober 2015. Lungekreft. Ingen behandling. Ta farvel.
Noen få uker etterpå gikk hun bort og det man har hørt om sorg ble sant. Følelsen av at sjelen rives ut. Bunnløs. Røyking var om ikke hele, så trolig en stor del av årsaken. Valg man hadde tatt gjennom livet hadde sin pris.

Mai 2017. Pappa blir akutt sendt til sykehuset. Lungekreft, enda en gang. På nytt hadde valgene sin pris. Noen få uker etterpå var han også borte.
Det ble plutselig ekstremt personlig at valg man tar er viktige. Man vil aldri ta bare gode valg, men noen bedre valg gir kanskje færre dårlige konsekvenser enn de dårlige valgene. Vi gjorde noe med barnehagene og mange barn, foreldre og personale ble påvirket i positiv retning. Men, hva med de som var helt uforskyldt. De som ble syke til tross for gode valg eller som ikke hadde kunnet velge så mye enda? I 2017 bestemte vi oss for å gi en sum penger til Radiumhospitalet med ønske om at dette skulle øremerkes barn. De beste foreleserne for året skulle få æren av å overlevere pengene. 250.000 gjør en forskjell. Nei, vi er ikke den største bidragsyteren men «alle kan gjøre noe». Takkekortet fra Radiumhospitalet er en av våre kjæreste eiendeler i dag. For 2018 gjorde vi det samme. Penger er øremerket veldedige formål. Våre forelesere velger hvor de skal gis. Nå falt valget på Kreftforeningen. Slik vil det fortsette. Hvert år vil vi gi bort en stor del av vårt overskudd til et veldedig formål. Valget vil gå på prosjekter, institusjoner og planer som forbedrer helsen til de som bor i vårt lille land. Vi er derfor ekstremt ydmyke og takknemlige for alle studenter som velger oss. Vit at deler av det det koster deg gis videre. Kanskje vil noe av det en gang i fremtiden komme deg og dine til gode.

Spiderman sa :» with great powers comes great responsibilities». Vi prøver å leve etter det. Det er en enorm mengde individer, selskaper og institusjoner som gjør så mye mer enn oss. Allikevel gjør vi så godt vi kan og vi gir oss ikke enda.

Verden og vårt land har fått nye trusler. Det dreier seg ikke lenger bare om mat og aktivitet eller sykdom, men om vi faktisk vil etterlate jorden til våre barn og barnebarn i det hele tatt. Miljøet er en av de største truslene mot menneskeheten i dag, inkludert oss i lille Norge og vi har en lang vei å gå og en stor jobb å gjøre. Allikevel er jeg sikker på at dersom alle gjør det de kan vil vi engang kunne si til våre etterkommere at vi i det minste ikke satt og så på.

VI i AFPT har ingen planer om å stoppe. Om å gi oss med å forsøke å gjøre verden bedre. Kosthold, fysisk aktivitet, helse eller miljø. Det er mange områder der vi har langt igjen før målet er nådd og mye igjen å gjøre. Vi er fullstendig inneforstått med utfordringene vi står foran, men som ble sagt innledningsvis: «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe». Vi skal i hvertfall gjøre vårt beste for at vi en dag, langt der fremme, skal kunne si: «vi forsøkte i hvertfall».

Med et stort takk og ydmykhet.

På vegne av alle oss i AFPT.
Espen Arntzen September 2019.