16. januar 2007:
Muskel-/skjelettlidelser var den største diagnosegruppen for uføretrygding i alle næringer i 2004. De høyeste uførepensjoneringsratene for muskel-/skjelettlidelser var i «Industri og bergverksdrift», «Transport og kommunikasjon» og «Helse og sosiale tjenester».
Dette kommer fram av rapporten «Nye mottakere av uføreytelser i 2005 fordelt på næring, kjønn og alder» av Tone Eriksen og Ingrid Sivesind Mehlum.
Resultater
Rapporten tar utgangspunkt i Arbeids- og velferdsetatens tall over nye mottakere av uføreytelser etter næring, kjønn og alder fra 2005, samt for diagnose i 2004.
Ved å se på primærdiagnoser ved uførepensjonering kommer det frem et klart mønster i alle næringer. Muskel-/skjelettlidelser utgjorde i 2004 den største diagnosegruppen (35 %), fulgt av psykiske lidelser (25 %).
Næringene Helse og sosiale tjenester, Industri og bergverksdrift og Transport og kommunikasjon hadde høyest rater når det gjelder nye uførepensjonerte med muskel-/skjelettlidelser, med henholdsvis 6,0, 5,4 og 4,6 nye mottakere per 1000 sysselsatte.
Muskel-/skjelettlidelser utgjorde størst andel av uførepensjoneringsdiagnosene innen Jordbruk, skogbruk og fiske, 40 % (gjennomsnitt 35 %), men med en lavere rate, 2,4 per 1000.
Utstøting
Høye uførerater med bestemte diagnoser i enkelte næringer kan både være en konsekvens av at disse diagnosene er vanskelige å forene med næringens arbeidsforhold, og en følge av høy forekomst av diagnosene innenfor næringen, for eksempel fordi arbeidsforholdene øker risikoen for disse diagnosene.
I tillegg kommer andre forklaringer, som næringenes alders- og kjønnsfordeling, og arbeidsledighet og behovet for arbeidskraft i de enkelte næringer.
Ingrid Sivesind Mehlum påpeker at uførepensjoneringsraten bare er en av flere aktuelle indikatorer på utstøting fra arbeidslivet. Andre indikatorer er bruken av rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd og maksimal bruk av sykepengerettigheter.
- Yrker sier egentlig mer om arbeidsforhold enn næring, og fordi ratene påvirkes sterkt av alder og kjønn, burde man helst hatt yrkes-, og kjønnsspesifikke uførepensjoneringsrater innenfor bestemte aldersintervall. Vi håper å komme nærmere en slik indikator etterhvert som relevante data legges til rette for bruk i NOA, men velger å presentere de sammenhengene som så langt er tilgjengelig, selv om de blir vanskeligere å fortolke, sier Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.