I artikkelen «Hvorfor blir en sterkere» kan du lese mer om hvilke endringer som skjer i nervesystemet etter styrketrening. I denne delen skal vi inn på noe mange gjerne klør seg i hodet av; Hvorfor er kompisen din sterkere enn deg selv om han ikke har mer muskler enn deg og du trener minst like mye som han? Noen av faktorene for dette blir presentert her.
Gener har som oftest mye å si når det kommer til både trening, sykdom og helse. Det har også en stor innvirkning på styrke. Etter at en gruppe på 585 forsøkspersoner fulgte et treningsprogram for biceps i 12 uker så en at maksimal styrke (1RM) økte fra 0% helt opp til 250% (0-10kg) (1), mens den maksimale isometriske styrken endret seg fra -32% til 149% (-16-53kg). Figuren under viser endringer i 1RM fra nevnte studie, hvor en kan se at det er en viss form for normalfordelte data der flesteparten ligger rundt en 20-60% økning. Man kan derfor bare håpe at man er en “outlier” som ligger i det øvre siktet, og ikke det nedre siktet..
Bortsett fra gener er det andre individuelle faktorer som har påvirkning på styrken som ikke har noe med muskelstørrelse eller nervesystemet å gjøre. Disse faktorene vil følgende bli presentert.
Antropometriske forhold
Har man lange armer vil det kreve en lengre arbeidsvei og derfor være tyngre i løft som for eksempel benkpress, dips og pull-ups. En med korte armer vil med andre ord ha en fordel i slike øvelser. På den andre siden vil det være fordelaktig å ha lange armer om man utfører markløft, nettopp fordi arbeidsveien blir kortere. Det samme gjelder bein; har man lange lårbein vil man ha en lenger arbeidsvei enn en med kortere lårbein. Ergo skal en med kortere lårbein i teorien kunne løfte litt mer i for eksempel knebøy, forutsatt at alle andre forhold er like.
Utspring/feste på musklene
Hver muskel har et utspring og feste hvor muskelen kobles til sener og leddet. En muskel som har feste lengre borte fra leddet vil kunne utvikle mer kraft. En liten forskjell her kan utgjøre en god del for kraftutvikling. Dette kan lettere illustreres med en figur.
Dette er noe overdrevent, men kan brukes til å illustrere at man kunne utviklet mer kraft med samme kontraksjonskraft om en hadde hatt feste hvor den grønne sirkelen til høyre er plassert kontra den til venstre. Her kan individuelle forskjeller spille inn, selv om det er langt ifra så stor forskjell mellom mennesker enn mellom for eksempel mennesker og en hund eller katt som har feste mye lenger fra leddet enn mennesker.
Som ovennevnte årsaker tilsier stemmer det derfor at noen er bedre bygd for styrke, selv om de aller fleste har en fordel i noen øvelser vs. andre øvelser.
Det er selvfølgelig flere faktorer som også spiller inn, så som arkitekturen i musklene, muskelfibertyper, stivhet i sener, evne til kraftoverføring i musklene og så videre.
Som nevnt i sist artikkel er hvor mye man øver på selve løftet viktig. Ettersom man ikke kan gjøre noe med hverken gener, utspring og feste, korte eller lange bein eller armer bør man med andre ord heller fokusere på å gjøre de øvelsene man vil bli sterk i og ha kontinuitet i treningen.
Skrevet av Fredrik Tonstad Vårvik som er masterstudent og driver FredFitology.
Referanser
1. Hubal MJ, Gordish-Dressman H, Thompson PD, Price TB, Hoffman EP, Angelopoulos TJ, et al. Variability in muscle size and strength gain after unilateral resistance training. Med Sci Sports Exerc. 2005 Jun;37(6):964–72.