Kalorimerkingen PACE
Det viser en fersk metaanalyse som ble publisert i Journal of Epidemiology & Community Health i desember 2019. Metaanalysen bestod av 14 randomiserte, kontrollerte studier. Kalorimerkingen som er blitt undersøkt i studiene kalles PACE (Physical activity calorie equivalent or expenditure), og viser hvor mange minutter med fysisk aktivitet, for eksempel hvor mange kilometer du må løpe, som må til for å forbrenne kaloriene i et bestemt mat- eller drikkeprodukt.
I praksis kan dette være at du må løpe 20 minutter for å forbrenne energien du får av å spise en liten sjokolade. Ifølge forfatterne av studien viste resultatene at med denne type kalorimerking så inntar man i gjennomsnitt 65 kcal mindre per måltid. Basert på disse funnene og på gjennomsnittlig inntak av tre måltider og to mellommåltid per dag, mener forskerne at et slikt system totalt sett kan bidra til at en daglig kalorireduksjon på 195 kalorier per person.
Små endringer kan gi store resultater
Samtidig påpekes det at metaanalysen består av relativt få studier og at i de fleste studiene ble kalorimerkingen testet i matvarebutikker og på spisesteder, og ikke i et vanlig hverdagsliv. Likevel er forskerne positive til et PACE-system som et tiltak for å reduserer kaloriinntaket i befolkningen. I dag kan vi lese næringsinnhold og kalorimengde på ulike mat- og drikkevarer, men likevel er det lite som tyder på at dette påvirker matvarekjøp og matinntak.
I sin konklusjon skriver forfatterne at PACE-merking er et tiltak som offentlige helsemyndigheter bør vurdere som en mulig strategi for å forebygge og behandle fedme samt flere livsstilssykdommer. Merkingen kan enkelt brukes på etiketter på mat- og drikkevarer og i menyer på spisesteder. Små daglige reduksjoner i kaloriinntak, gjerne kombinert med økt fysisk aktivitet, er for mange svært positivt for helsen og kan bidra til å redusere overvekt og fedme.
Positivt å tydeliggjøre kalorivennlige valg
Tidligere undersøkelser har vist at ulike typer merkeordninger kan bidra til at folk tar sunnere valg og dermed reduserer kaloriinntaket. Blant annet har en rapport utført av danske Kræftens Bekæmpelse sett at kalorimerking på restauranter kan bidra til mindre overvekt i befolkningen.
I rapporten er det sett nærmere på effekten av kalorimerking i 14 vitenskapelige studier fra 2014 til 2016. Ifølge rapporten bestiller vi sunnere mat hos hurtigmatkjeder hvis vi kan se hvor mange kalorier det er i de ulike rettene. En annen merkeordning som kan bidra til at forbrukeren tar sunnere valg er trafikklys-merking. Denne ordningen har vi ikke i Norge, men den praktiseres i flere andre land. Her får ulike produkter et rødt merke om det klassifiseres som usunt, gult merke indikerer midt på treet og grønt merke betyr at dette er et sunt produkt.
En forskergruppe ved Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School testet ut trafikklys-merkingen i en sykehus-kafé som fungerte både som kantine for de ansatte og som kafeteria for besøkende.
De sunneste produktene som for eksempel frukt, grønnsaker, magert kjøtt og fisk ble merket med et grønt trafikklys-merke. Mindre sunne varer fikk et gult trafikklys, og produkter med liten eller ingen ernæringsmessig verdi fikk et rødt merke. Hensikten var at alle enkelt kunne forstå hva som var sunt og usunt uten å måtte lese og forstå den detaljerte varedeklarasjonen på emballasjen.
Før selve forsøksperioden hadde kassene i kaféen registrert alt som ble solgt og om dette var et rødt, gult eller grønt produkt. Deretter fikk varene sine ulike fargeetiketter og etter tre måneder ble også innholdet i diskene flyttet slik at de sunneste produktene sto der det var mest sannsynlig at kundene ville se og velge dem. De første resultatene fra forsøkene kom i mars 2012. Det var tydelige endringer i kjøpsmønsteret til de besøkende: kaféen hadde solgt flere grønne produkter og færre rødmerkede varer.
Lære mer om ernæring?
Hos AFPT tilbyr vi utdannelsen Kostholdsveileder hvor du får den kunnskapen og de verktøyene du trenger for å bidra i kampen for bedre helse på både individ- og samfunnsnivå. Gjennom studiet er du gjennom fem moduler; alt fra grunnleggende forståelse om ernæring, til hvordan du skreddersyr et kosthold for ulike type mennesker og deres situasjon.
Kilder:
BMJ journals: Kilde
Forskning.no: Kilde