Dette er tittelen på en av verdens mest solgte bøker. Ikke bare er det en bok som omhandler verdien av livet generelt men den appellerer tydeligvis til mange siden den er solgt i millioner. Hvorfor er det slik?
Jeg har i dag hatt noen timer til å tenke. De siste ukene har vært veldig hektiske og jeg, som mange andre, blir fanget i hamsterhjulet som tvinger oss til å holde farten oppe så vi ikke blir kastet av. De siste timene har jeg vært uten min kjære og mine barn og det har vært en merkelig opplevelse. Ikke bare er jeg vant til å omgås de hver dag, men jeg vet også at de bare er et steinkast unna. Ikke i dag…
Samtidig med dette gikk mine tanker til min kjære mamma. Som mange av dere vet gikk min mamma bort veldig brått og uventet høsten 2015. På få uker ble denne livsglade konen og livspartner gjennom 50 år, mammaen, farmoren og mormoren og beste venn borte. Ingen av oss rakk å forberede oss, vi bare tok en dag ad gangen. Dagene gikk og etter hvert som vi så i hvilken retning det gikk lovte jeg meg selv å aldri glemme at livet er kort, at vi bare får en sjanse og at det kan være over før man aner det.
Igjen har dagene gått. Ukene og månedene har gått og mitt løfte til både meg og mine ble ikke holdt så godt som jeg sa.
”Jeg skal bare…”
”Når bare dette…”
”I morgen…”
Dere kjenner alle tendensen og jeg vet at dette pirker på noe inne i noen av dere på akkurat samme måte som hos meg.
Nå, etter noen timers tanker og opprydding i bilder som fikk frem ubehagelige minner fra høsten, parallelt med bilder av mine smilende barn sammen med min kjære mamma gave meg en liten støkk.
Hvorfor har vi så vanskelig for passe på de viktigste tingene her i livet og i stedet prioriterer de mindre viktige? Hadde jeg hatt svaret hadde jeg nok ikke vært menneskelig, men det er verdt å lete allikevel.
Noen vil helt sikkert kritisere dette for ikke å være passende i en treningsverden, men bare hør meg ut så kanskje du skifter mening. Vi glemmer ofte at personlig trening ikke bare handler om benkpress og bikini. Det handler i større og større grad om at mennesker trenger vår hjelp fordi de ikke får til alt på egenhånd. De spør oss om hjelp for å ta vare på helsen deres, for å hjelpe de å ta litt smartere valg. Det er lett å glemme det i den tradisjonelle verdenen vi går i der proteiner og intervaller dominerer, men det viktigste vi gjør er å gi mennesker bedre livskvalitet uavhengig om vi hjelper de i å prestere bedre eller ta noen helsevalg som potensielt kan gi de noen år ekstra.
Vårt yrke handler om mennesker. AFPT handler om mennesker. Min familie og det som er viktig for meg handler om mennesker og jeg våger å påstå at det som er viktig for deg også handler om mennesker.
Et av de beste komplimentene jeg har fått er tilbakemeldingen om at de som er i AFPT føler seg ivaretatt, sett og verdsatt. Jeg kan ikke få sagt hvor stolt jeg er av de og jeg vet at dersom jeg måtte valgt på nytt hadde jeg valgt de samme som er der i dag. Fag er en sak. Mennesker er noe annet. Det er ingen automatikk i at fagpersoner er gode mennesker, men hos oss er det avgjørende.
Det som går igjen hos alle som i dag er hos oss er at de vil noe mer. Ikke bare for seg, men for andre. Jeg overhører diskusjonene når de ikke merker som handler om hva de kan gjøre så studentene blir mer fornøyde. Jeg vet hvor glade de blir når de føler de gjør en forskjell og jeg føler meg som verdens heldigste som har fått kalle AFPT en jobb i de siste 11 årene. Jeg glemmer i blant bort at dette har vært hele mitt liv. Jeg har gjort det samme i 22 år. Jeg har jobbet med mennesker i hele denne tiden og jeg har aldri følt meg mer hjemme enn akkurat nå.
Utfordringen med dette er at man på gode dager der alt flyter lett kan miste perspektivet. Jeg vet dere vet hva jeg mener når jeg uten et sekunds ettertanke slapp alt jobbrelatert når min mamma ble så syk. I det ene øyeblikket, der legen sa ”det er uhelbredelig” ble det viktigste tydelig- familie og de nære. Hvor mye jeg enn elsker jobben min og menneskene i det så elsket og elsker jeg mammaen min og familien min så uendelig mye mer. Dessverre er det lett å glemme i en hverdag med høyt tempo å ta vare på de stundene der man stoppe opp og bare være…
Hvorfor har dette noe med helse og trening å gjøre? I den tunge høsten vi hadde gikk det mer og mer opp for meg at det er de små valgene vi tar på veien som kan gjøre en forskjell. Nei, det er ikke den ene pizzaen eller isen, kanskje ikke engang den ene røyken eller drinken, men de tingene vi gjør gang på gang. Dette handler i stor grad om vaner. Om vi kan påvirke noen til å gjøre noen smartere valg av vane så øker vi kanskje sjansen for at noen får ha sin mor og far eller kjære litt lenger. Ikke alltid har det med fag å gjøre heller. Iblant handler det bare om å være et medmenneske.
Jeg vet at jeg hadde gjort alt i hele den vide verden for å kunne snu tiden tilbake og gi oss noen år til med min mamma, å se henne være farmor, å se mine barn glede seg når hun kom. Dessverre er den muligheten borte…
En av de triste tingene med alt dette som mange av dere kanskje ikke vet. Min mamma var min mest trofaste medarbeider og har vært det siden 1996. Hun var grunnmuren i både det jeg tror på og det vi har blitt. For noen dager siden fikk vi til et fantastisk samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, en jobb som har vært omstendig og stor. Dessverre var hun ikke her for å kunne se at lille AFPT skulle bli ansett som en seriøs og profesjonell aktør som kan hjelpe mennesker i å ta vare på en av de viktigste tingene vi har – helse. Hun var ikke her for å se hvor stolt hennes sønn er av det vi har fått til. Hvor stolt han er av menneskene han jobber med og studentene han møter hver dag og hvor takknemlig og stolt han er for at hun var med på reisen. Vi savner deg, mamma og håper du ser hva du har bidratt til å skape.
- Alle landets barnehager har gratis fått muligheten til en utdannelse i ernæring
- Over 3000 studenter har fått følge sin drøm som hennes sønn fikk følge sin
- 50 mennesker betaler sine regninger og setter at på bordet til sin familie på grunn av det vi har gjort
- tusenvis av mennesker får daglig tips fra mennesker som har vært innom AFPT familien og får hjelp til å ta smartere valg. Kanskje lever noen lenger på grunn av nettopp det…
…listen kunne vært så lang
Derfor jeg håper du ikke glemmer. Ikke glem at livet er kort. Ikke glem at de små tingene du gjør for en annen, hvor ubetydelige de enn kan virke der og da, gjør en forskjell. Ikke glem at du kanskje aldri får en sjanse til.
Vi har en tendens til å begynne på nytt to ganger i året. Etter sommeren og litt for mange grillpølser og etter jul med litt for mye juleribbe. Nå er det da inngangen til sommeren og jeg håper du ikke venter til høsten med å gjøre en forskjell. Jeg håper du ikke venter til ”i morgen” med å gjøre noe for andre. Jeg håper virkelig at du ikke engang venter til ”etterpå” men at du bestemmer deg her og nå for å gjøre en forskjell. Hvorfor det? Fordi du kan og fordi det er det vi er her for…
Et lite sitat fra Ralph Waldo Emerson sier alt:
”…to know that even one life has breathed easier because you have lived, that is success”.
Dette er til alle dere som gjør en forskjell. Det vi gjør i dag setter spor i evigheten….