Med årene kommer heldigvis en smule ydmykhet. Der hvor man tidligere trodde man kunne alt og verden skulle følge egne overbevisninger har man nå forstått at man ikke forstår så mye allikevel. I mitt hode er dette fremgang og den gangen man tror man er utlært og ”best” så er man ferdig. Det vil alltid være noen som er bedre, sterkere, rikere eller penere. Det betyr allikevel ikke at man skal slutte å gjøre sitt beste. Problemet er at man ofte sammenligner seg med alle samtidig. Man sammenligner seg med Ole Einar Bjørndalen sin suksess som idrettsmann, Øyvind Hammer sin suksess som mental trener, Bill Gates sin rikdom og Brad Pitt sitt utseende. Om man i tillegg ser en fitness eller kroppsbyggingskonkurranse så sammenligner man kroppen sin med de som står på scenen. Selvsagt strekker man ikke til da…
De fleste av oss er flinke. Vi har noe vi er veldig bra på. Noen har en fantastisk lærevillig hjerne, noen er veldig sosialt kompetente, noen har barnetekke, noen er tvers i gjennom positive og noen har kropp som en Gud eller Gudinne. Det er allikevel få som har mange, eller alle. Det dumme med oss mennesker er at vi sammenligner oss med alle, samtidig.
Den beste måten å slippe unna en direkte sammenligning er å gjemme seg litt bort og heller skape en eller annen unnskyldning.
”Seieren tilhører han som faktisk er på arenaen” ...
....er det et gammelt ordtak som sier og det er helt sant. Den som faktisk gjør sitt beste, enten det er ”best” eller ikke er den som fortjener skryt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt til meg selv eller overhørt andre si ”det der kunne jeg også gjort hvis bare…”.
- Jeg kunne også tjent masse penger, men jeg vil jo ha et liv også.
- Jeg kunne også hatt six-pack men man må jo kose seg litt også.
- Jeg kunne også trent på morgenen, men jeg trenger minst 8 timer søvn.
- Jeg kunne også tenkt positivt, men jeg har det tross alt litt tøffere enn de fleste.
Her er de harde fakta. Ja du kunne nok sikkert hatt mange av disse tingene, men du er ikke villig til å betale prisen.
Jeg kunne også gjort kondisjonstrening, men jeg er ikke villig til å sette klokken på 03.45 for å gjøre det. Jeg kunne gjort det, men gjør det ikke. Min vei ut er da å si at det er så lett for han som lever av dette. En ting er sikkert, mannen vi snakker om har minst like fullt skjema som deg og meg og har forpliktelser som sikkert hadde fått mange av oss til å skamme oss, men han gjør det allikevel.
I kroppsbyggingskonkurranser sitter det år etter år tilskuere i salen med sin matboks og kritiserer den som står på scenen. Han eller hun er kanskje ikke i den beste formen og vinner ikke, men til forskjell fra oss som sitter i salen og sier ”jeg skal bare….først” så har han eller hun tatt sjansen og hoppet i det.
Øyvind Hammer tjente sine penger ved å selge støvsugere på 90-tallet. Egentlig en enkel jobb tenker vi, men hvorfor gjør vi det ikke da? Øyvind skulle komme seg gjennom mange nei, mye kritikk og mange ubehagelig arbeidsdager og kvelder. Pengene hans er tjent med hardt arbeid. At han i dag jobber med det han gjør og har et ”enklere” liv er veldig enkelt fordi han en gang betalte prisen. Øyvind kjøpte seg retten til å ha et annet liv. Uten jobben han engang la ned ville han i dag hatt et helt annet liv.
En av de menneskene jeg respekterer mest (la oss kalle han Ulf) har en fortid som sterkt narkoman med avrusning, fengsel og mye annet. I 20-årene hadde han noen runder som var tøffere enn for mange av oss andre. I dag er han en fremgangsrik forretningsmann med eget transportbyrå, nyoppusset hus og et godt liv. Han bestemte seg for å gjør en endring og snudde livet til noe som mange i dag ser på med beundring. Allikevel ”var det så lett for han”...Ingenting er lenger fra sannheten.
Så, kanskje vi alle skal respektere det de enkelte får til. Det kan være at det ikke er din målsetning, men den er ikke mindre riktig av den grunn og det finnes ingen grunn til å si at det er så lett for han. Det er ikke noe særlig lettere for noen å stå opp klokken 0345 eller slutte med narkotika enn det er for andre. Det gjør seg ikke selv å holde seg slank og frisk, det er ikke lett å komme tilbake etter graviditeter, det er ikke lett å kombinere familieliv og barn med jobb eller studier, det er ingen enkel jobb å løfte 250 kilo som 20 åring og det er ikke lett å gjøre noe som krever litt ekstra, men det finnes noen som gjør det. De har en motivasjon som er sterkere enn vår, på lik linje som at du har noe du brenner mer for på et annet felt.
Send heller en gratulasjon til de som får til det ikke vi får til. Der har vi alle noe å lære.
Dessuten er det jo ingen som helst grunn til å sammenligne seg med alle. Bli den beste versjonen av den du er basert på hva som er viktig for deg og ikke vær så opptatt av "keeping up with the Joneses" så kanskje vi føler at det vi gjør er ganske bra allikevel.