For noen kan den økte pulsen og pusten gjøre at man kommer i angstmodus – og for noen angstanfall – fordi symptomene på å bli varm av trening og angst kan være litt like. I denne artikkelen skal jeg presentere noen forslag på hva man kan prøve dersom man svært gjerne ønsker å trene på senter, men sliter med å få det til på grunn av sosial angst.
Som sagt kan sosial angst oppleves ulikt og man kan ha forskjellige reaksjoner etter hvilken situasjon man befinner seg i. Et rom fullt av mennesker du kjenner godt kan for noen føles veldig trygt, men for noen kan angstens klamme hånd rundt halsen føre til kvalme, svette og problemer med å puste. Et rom fullt av mennesker du ikke kjenner kan for noen være vesentlig tryggere enn folk du kjenner – og for andre kan det være en kropp i full alarmberedskap hvor man holder på å gjøre i buksa. Det er et merkelig fenomen som kan ramme hvem som helst, og i følge Helsedirektoratet sliter 20-25% med angst i løpet av livet og spesifikk- og sosial angst rammer rundt 10% av oss (1). Mer enn 10% har også angst til enhver tid.
Mulige løsninger og fremgangsmåter
Først og fremst vil jeg anbefale å snakke med en psykolog hvis du har mulighet. Alle trenger noen å snakke med – og dersom personen har peiling på seiling i tillegg så er det jo supert. Å gå til psykolog er ikke flaut. Angst er jo en lidelse som er kjempevanlig. På lik linje med at du bør ta turen til legen dersom det feiler deg noe fysisk bør man også ta turen til en psykolog dersom det er noe psykisk. Da kan du få hjelp til å finne en fremgangsmåte som lar deg gjøre de tingene du ønsker å gjøre. Ikke la angsten vinne. Og aldri, aldri gi opp uansett hvor mye motgang den gir deg.
Hvor mange som er på treningssenteret kan spille en rolle for hvordan symptomene arter seg. Det kan jo tenkes at flere vil reagere på et stappfullt senter enn et senter som er så godt som tomt. For noen kan det fungere å gradvis utsette seg for tider på senteret hvor det er gradvis flere og flere mennesker til stede. Kanskje finnes det et rom hvor man har muligheten til å være helt alene dersom man skulle få nok?
Har du testet om det å ha med seg en venn, kjæreste eller kollega som vet om angsten din på senteret hjelper? Bare det at noen vet det kan jo bidra til å roe ned kroppen.
Er du usikker på øvelser? For noen kan jo det at man er utrygg på øvelser eller apparater gjøre at man føler folk stirrer på dumme deg som ikke kan noen ting. Ta det med ro. De vet mest sannsynlig ikke noe mer enn det du gjør. Få hjelp av noen til å lære deg øvelsene så slipper du at hjernen spiller deg puss her i hvert fall.
På samme vis som dørstokkmila kan være tricky for de fleste kan angsten gjøre at det blir et slit å gå ut døra. Kryp over dørstokken om du må før kroppen rekker å reagere. Kjør til senteret, tren i 5 eller 10 minutter og dra hjem igjen. Det er en start. Så kan du gradvis legge på 2 og 2 minutter. Ha gjerne en plan på hva du skal gjøre slik at hodet holder seg opptatt med å planlegge/utføre i stedet for å gå inn i panikkmodus.
Trening og mestring vil gjøre deg godt. Putt de mislykkede forsøkene i glemmeboka og nyt seirene. Et skritt av gangen i riktig retning hver dag så blir forholdet ditt til treningssenteret forhåpentligvis bedre enn det er per dags dato.
Lykke til J
Referanser:
