Serie: Optimal helse og livkvalitet. 5: Stress og søvn, det store bildet
16 min

Serie: Optimal helse og livkvalitet. 5: Stress og søvn, det store bildet

Stress og søvn er de to tingene som sannsynligvis påvirker helsen vår mest.
Publisert: 03.02.2015

Definisjonen på stress er: ”Fysiske, mentale eller følelsesmessige reaksjoner på hendelser som kan skape kroppslig eller mental spenning”.
Oppe i dette har vi jo både den versjonen som gjør at livet føles som om man går rundt med en fengselskule kjedet til ankelen, distress,  og den versjonen som gjør at man ikke kan vente med å hoppe ut av sengen, eustress. Så, ikke alt stress er like negativt.
Forelskelse og tiltrekning er også en form for stress. Til forskjell fra økonomiske plager, krangler på hjemmefronten og for mye på jobben, medfører forelskelsen den positive varianten. Du vet, den varianten som gjør at du ikke trenger verken mat eller søvn og alle problemer løses enkelt som bare det. Du trenger bare litt luft og kjærlighet....

Under ser du en figur over de to formene for stress. Den ene varianten er den positive, eustress som øker helsen og prestasjonen og den andre er den negative, distress.


I henhold til tidligere nevnte Dr.Zapolsky er stress troligvis den største fellesnevneren for negative helsetilstander vi i dag kjenner. Stress anses som grunnleggende for hjerte-karsykdom, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, søvnvansker, diabetes og det meste vi kan komme på av negative tilstander i dag. Og verst av alt, som nevnt tildligere, uforutsigbarhet...

”Bedre med en fanden i hånden, enn ti på taket...”

Stress er, om man vrir og vender på det, altså både positivt og negativt. Noen mener at dersom man bare lever med positivt stress hele tiden så er livet en fest. Det store spørsmålet er bare, hvor går grensen? Når tipper vi utfor stupet fra der ting bare er positivt til det blir negativt? Her finnes det nok ingen klare svar. Positive tenkere mener at det bare er ”GO, GO, GO” hele tiden og at det ordner seg. Faktum er vel at uansett hvor gøy det er så koster det energi, eller hva? Dette vrøvlet om at man skaper så fryktelig mye energi ved å være i gang er nok en enorm overdrivelse. Om man tenker på det så strider det mot alle naturlover. Bruk energi så får du energi....?

Opp til et visst nivå er det nok tilfelle. Inaktive mennesker hvis muskler, hjerne og system har skreket etter energi i åresvis får mer energi ved å tilføre sirkulasjon og oksygen til vev som har like store manglern om en students matbudsjett, men for aktive mennesker går det nok en grense. Hvis ikke skulle jo toppidrettsutøvere aldri behøve å hvile, de ville jo at uutømmelig med energi....

Saken er at man må finne sin balanse. For mye av en god ting er også...for mye.
En god dose med sunn fornuft får deg langt på vei.

La oss bare ta en liten titt på noen områder der for mye kan bli akkurat det...for mye.

Aktivitet

Hvorfor ordet aktivitet og ikke trening? Trening er jo betegnelsen på at man øver på noe. De fleste av oss er jo i aktivitet, ikke i trening for en spesifikk prestasjon.
Jaså, du trener mye, eller er i aktivitet, hvilket ord du enn velger å bruke. Du trener til og med nå du har litt feber, sover dårlig, spiser dårlig, har vært på fest, har... Du forstår bildet. Om man går tilbake noen tusen år til der våre gener hadde sin opprinnelse, steinalderen, så fant man at det primitive mennesket hadde mye aktivitet noen dager, lite andre, og ingenting på noen. Noen dager var brukt til å ligge med bena høyt, være sosial eller bare ingenting, mens andre var ekstremt aktive der man jaget mat hele dagen, slåss mot fiender og slepet kvinner inn i hulene etter håret...¨

Noen ord om jobben. Man skulle tro at steinaldermennesket hadde lengre ”arbeidsuke” enn oss fordi de måtte slåss, jakte, fiske og mye annet. Teorier sier at den vanlige steinaldermannen ikke jobbet mer enn 15 timer i uken. Andre mener også at vi i dag utsettes for 100 ganger mer stress enn våre forfedre for bare noen generasjoner siden.

I vår verden, treningsstudio, eller i skog og mark som Ola Nordmann kaller sin arena, finner vi de ofte. Ekstremt aktive, på tredemøllen, på sykkelen eller med ski på bena. Uansett form, vær og føre; trene skal de. Disse menneskene, oftest utholdenhetstyper overdriver ofte treningen. Store mengder utholdenhetstrening og den tidlige vekkerklokken, i alt hverdagsstresset og etter den fuktige byturen frisetter nok tilstrekklig med kortisol, stresshormon for en hel steinalderlandsby.
Sykdom, hva er vel det? ”Det er godt å svette ut feberen....”
Helse? Tenk igjen...

”You gotta fight for your right...to party....”

Sprit. Øl. Vin.
Vakre ord, iblant. Så mye moro, en så fantastisk måte å ødelegge helsen på. Etter en lang jobbuke, eller kanskje bare mandag og tirsdag, det er jo tross alt onsdag og lille-lørdag. Facebook forteller om at flere av de du lnsker å være kule sammen med skal ut. Glem at arbeidsdagen, eller uka, har vært lang, den tidlige treningsøkten fortsatt sitter i, maten var så-som-så, du har masse som skal gjøres og så sårt trenger de timene med søvn. Ikke noe som en skitten bar, nok sprit, mindre søvn og en liten rus kan fikse eller hva?
En bytur kan, i all rettferdighet, være alt du trenger for å få et nytt giv i livet. Å sprite opp, bokstavelig talt, livet med en liten runde med hornmusikk og høye kneløft kan i blant være akkurat det du trenger for å smile igjen. Men, hvor ofte og hvor mye?

Det man behøver å vite er at alkohol ikke bare bremser frisetningen av veksthormon, dette vakre hormonet som reparerer, bygger muskler og brenner fett, men faktisk skrur det av. I tillegg, den etterlengtede fettforbrenningen som skal gi deg bikinikroppen, trekker også korteste strået og må pent stå på vent til alkoholen er ute av kroppen. Når alkoholen er ute av kroppen, skal man først kaste ut den tilfeldige sengepartneren du fant i baren, eller snike deg ut fra hennes eller hans leilighet med klærne under armen, hente inn tapt søvn, komme over bakrusen, få inn måltidene igjen og så....begynner kroppen å hjelpe deg på veien mot din slanke veltrente kropp igjen. Hvis du da ikke gjør det samme igjen i morgen....

Om man nå skal på byen og alkoholen behøves for å hale hjem nattens bytte gjør man da det ”minst verste”: korteste vei til målet. Mest mulig effekt, minst mulig slit og minst mulige negative virkninger.
Siden alkohol egentlig oppfattes som rent sukker og dermed øker blodsukkeret til himmels må man førsøke å se til at det stiger minst mulig.
Sitron og lime bremser blodsukkerstigningen og gjør dermed at man frisetter mindre insulin. Høyt blodsukker og insulin er våre verste fiender på veien mot bikinien så derfor: bruk en stor mengde ferskpresset lime eller sitron i drinken. Ikke den lille skiven, men skvis saften i drinken, spis resten og kast skallet til dørvakten.
Ren sprit gir best effekt. Spesielt om du skal ha raske resultater. Glem ti øl, en halv flaske vin og masse tid og går rett til kjernen: ren sprit. Ikke bare gir det deg mindre totale kalorier, du slipper å ødelegge hele kvelden ved å vente på at øl og vin skal begynne å fungere. Derfor: ren sprit!
Kullsyre gjør at spriten leveres til kroppen raskere. Bruk derfor kullsyreholdige drikker for å få effekten raskt. Unngå kaloribomber som Cola og annet sprøyt, men bruk de uten kalorier og helst uten søtsmak. Kom igjen, du skal jo bare bli glad....
Knall drink; en eller to shots med tequila, saften fra en hel sitron eller lime, eller begge, eller flere, levert i kullsyreholdig kalorifattig drikke. Full fart, rask effekt, raskere i sengen, raskere søvn....

Et annet alternativ er jo å lære seg å forbedre sine sosiale evner, være interessant, være en god lytter og vinne på den riktige måten. Eller, dersom alkohol bare er kos, drikk et glass vin i ny og ne og nyt smaken og gleden. Et glass vin anses jo som sunt og røde viner har den helsebringende antioksidanten resveratrol så et glass i ny og ne er bra for både kropp og sjel.
Glem bare ikke at vin også inneholder kalorier. Det er nok ikke vinen alene som gjør at du går opp i vekt sakte, men sikkert, men det at du glemmer å regne med de 100 kaloriene hver dag hele året. Du vet, de 36.500 kaloriene i året, eller enkelt oversatt, de fem kiloene ekstra, hvert år.

En siste ting. Hvor mange lengter etter epler etter en bytur? Er det et snev av risiko for at alkoholen gjør at kebaben eller grillpølsen lettere finner veien ned i magen? Hva er vel bedre enn på slutten av en slitsom bytur, som ødelegger søvnen, skrur av fettforbrenning og reparasjon, å toppe det hele med litt ekstra gift som siste kronen på verket. Og, 1500 kalorier....tilsvarende en uke på diett eller tre timer på tredemøllen.

Ting man har...

”Man er ikke rik før man kan gå fra alt man eier”. Buddhistiske ordtak har ofte et snev av sannhet i seg, akkurat som dette. En enorm mengde bøker skrevet om det å ikke la tingene eie deg, men at du eier tingene. Hvor mange av oss går rundt med eiendeler som man ikke finner før den dagen man pusser opp, skal flytte eller står foran et samlivsbrudd. Ting man ikke visste man hadde, klær man ikke har brukt på et år eller annet skrap som finner veien ut av det innerste rommet i boden. Dette kjære venner, jobber vi dag ut og dag inn for å kunne kjøpe. Det bvar en tid når man jobbet ekstra for å kunne ha råd til akkurat de skoene, den rutete skjorten eller den tingen som kan være kjekk å ha....

Hva med det nye huset ditt, du vet det som du og samboeren din deler. Der hvor dere bruker to av de fire rommene, men dessverre betaler for alle fire. Det ene rommet som kostet en million ekstra som benyttes hver gang dere har fest. Du vet, den ene gangen i året. Lurer på om banken kan la oss batele bare for de dagene vi bruker rommet? Vi gå vel alle i fellen. Den der vi tror vi trenger mer plass, mer ting, finere bil. Du vet, den som gjør at vi får lov til å stå opp klokken seks, gå til en jobb vi ikke liker fordi den betaler regningene, mislike sjefen, komme hjem sliten, ta oss en drink og få lov til å gjøre det samme igjen i morgen, og den dagen og den dagen.... Håper det snart er ferie...

Om man våger å være litt steinaldermenneske får en kort stund forstår man at mennesket troligvis ikke er ment å eie masse unødvendige saker som man i tillegg skulle frakte rundt.

En liten vareopptelling i ny og ne er smart. En liten runde der man rydder i skapet, boden og blant ting som faktisk ikke trengs. Noen ganger kan prisen på bilen, leiligheten, skjorten, ferien betales med mer enn penger....kanskje med helsen.

Miljøet du er i...

Det sies at man er et snitt av de menneskene man tilbringer tid med. Alle har vel hørt uttrykket ”vis meg dine venner og jeg skal fortelle deg hvem du er”. Om man våger å ta en titt på sine nærmeste så ser man fort at dette stemmer. Vil du være negativ, heng med energityver. Vil du være positiv, heng med de som er født på det de kaller ”en solskinnsdag” og mener det viktige ikke er hvordan man har det, men hvordan man tar det.
Forskning har jo også vist en sammenheng mellom overvekt og om du har overvektige venner eller partner. I det minste verdt å tenke over...

Sannsynligvis kunne man fortsatt denne listen en stund, men du tar poenget. Ting i livet skaper stress og stress er ikke alltid positivt. Man må bare lære seg å høste fordelene og fjerne ulempene.
La oss se litt mer på dette stresset, helsens største fiende.

Den fysiologiske responsen, eller hva gjør stress med oss

For steinaldermennesket var stressresponsen en reddende engel.  Om man av en eller annen anledning befant seg i en situasjon der kroppen var truet skulle alle livsreddende nødsystemer slå seg på. Glemt var fordøyelse, sexlyst og annet uviktig og inn i kampen kom sirkulasjon til muskler for å kunne slåss, utvidelse av luftveier for å få oksygen, blod til hjerne for å tenke klart, fokus på sanser for å hente inn informasjon og så...slåss man eller stakk av. Uttrykket ”fight or flight” er nettopp dette. Skulle man bli og slåss eller skulle man rømme åstedet?

”De tre hjernene”

Når man snakker om nervesystemet snakker vi hovedsakelig om hjernen. Forskere har kartlagt tre ulike hjerner eller deler av hjernen som styrer ulike reflekser og som styrer handlingsmønster.

Reptilhjernen er den delen av hjernen som var først utviklet. Det er den delen som består av den delen som egentlig bare er opptatt av sikkerhet, sex og overlevelse. Disse tre faktorene er de mest grunnleggende i vår fysiologi og dermed også vårt liv. Om noen av disse faktorene trues, er det kriseberedskap med de effekter som dette har. For oss betyr det å mobilisere alle ressurser for å overleve.

Dyrehjernen er den delen som har tatt et steg opp i ”det intellektuelle hirerakiet”. Det er den delen som håndterer blant annet kjærlighet og følelser. Denne delen av hjernen skiller de mest primitive refleksene til de som er mer ønskelige.

Den siste delen av hjernen er menneskehjernen eller den intellektuelle hjernen. Det er denne delen av hjernen som er kreativ og nytenkende og som står for alle de intellektuelle prosessene mennesket har.
Om man litt forenklet ser på viktigheten av disse tre forstår man raskt at det viktigste er det som styres av reptilhjernen, overlevelse, mat og sex. Lengst ned på listen står utvikling av apps, den lille multiplikasjontabellen og design på kjøkken.
Kroppen vil derfor til enhver tid styre responsen i henhold til hvilke ting som akkurat nå er mest viktig og har ulike tiltak som den setter inn for å ta vare på seg selv.

Det ene tiltaket er når organismen trues å reagere med å mobilisere nødvendige tiltak for overlevelse. Dette kaller vi den sympatiske responsen og du ser noen av de tingene som skjer ved aktivisering av dette systemet på figuren på neste side. Det er viktig å bemerke at denne responsen bare er ment å være midlertidig og ikke konstant som det i dagens samfunn er for mange.

Når enten kampen var over, eller man hadde rømt langt nok skulle den normale statusen gjenopptas. Igjen kom sirkulasjonen i gang til magen og fordøyelsen satt i gang, reparasjonsprosesser som var satt på vent ble igjen stimulert, sirkulasjon og spenning i muskler sank og fokus kom igjen på andre drifter, som eksempelvis sex, mat og kjøkkendesign.

”Når trollmor har lagt sine elleve små barn...”

Stress sliter kroppen i stykker, sakte men sikkert. Organer som skal motvirke stress og se til at kroppen fungerer på en optimal måte slåss som et lite barn som ikke vil legge seg. Både barnet og kroppen gir opp til slutt. Barnet kryper i seng, motvillig og kroppen kollapser. Dersom man ikke lader batteriene. Kroppens viktigste måte å lade batteriene på er ikke kaffe, sukker, mat eller alkohol, men søvn...og det er neste tema.

 

Publisert: 03.02.2015 KL. 01:18
Kategori: Siste Artikkel
Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til vår personvernpolicy.