Økten nå var styrketrening. En økt der sirkeltrening sto på programmet og målet var jo selvsagt å slå det som ble gjennomført i forrige økt. Alt er selvsagt loggført i treningsdagboken, nøyaktig. Det at han nå følte seg litt sliten og at kneet var plagsomt for tredje uken på rad var ikke fullt så viktig, det pleide jo å bli bedre så fort han ble varm. I tillegg hjalp jo de smertestillende han tok før økten. Feberen som plaget han i går var også nesten helt borte. "Det er sunt å svette ut feberen..."tenkte han.
Noen ganger stoppet han opp og tenkte seg litt om. Fem styrkeøkter, to av de med sirkeltrening, i tillegg til fire løpeøkter, hvorav to intervaller var mer enn de fleste andre gjorde og han fikk ikke så mye mer resultater enn den gang han trente tre ganger i uken og kombinerte styrke og kondisjon. Men, han hadde klart å holde vekten. Faktisk var det sånn at han veide ett kilo mindre enn for 7 år siden og det i seg var jo bra i en verden der folk bare ble tyngre og når man blir eldre har jo de fleste litt vondt et eller annet sted. Benkpress hadde han sluttet med for lenge siden. Eller sluttet, vært nødt til å slutte med er vel en mer riktig term. Skulderen var veldig sår i mange dager hver gang han prøvde seg, men allikevel gikk det jo på en måte. 100 kilo i benkpress burde jo alle menn klare, spesielt om man har trent i 15 år. Og som sagt, litt vondt har jo alle...
Den forrige kjæresten gikk fra han fordi han aldri var hjemme og når han var hjemme gikk det meste ut på å planlegge hva han, faktisk de, skulle spise for å holde seg sunne. Feriene også, de ble planlagt rundt mulighetene til å trene og spise sunt og til slutt fikk hun nok. Kanskje de ikke passet så bra sammen allikevel...
Den neste målsetningen var enda tøffere enn den forrige, det er viktig å presse grensene. Tilogmed når legen anbefalte han å ikke trene med det såre kneet og den vonde skulderen, eller i det minste redusere litt fant han løsningen. Intervaller på sykkel gjorde litt mindre vondt og da kunne han jo fortsette en stund til. Litt smertestillende og betennelsedempende hjalp, spesielt sammen med de naturlige betennelsesdempende tingene som gurkemeie og omega 3. Når denne målsetningen var oppnådd skulle han ta det litt rolig, i hvertfall en periode, selv om den nye treningsformen virket veldig spennende. Den burde sannsynligvis gå litt bedre og medføre mindre vondt og selv om han da kanskje ikke kunne trene like mye kunne han jo bare redusere på maten. Å begrense karbohydratene er jo en god måte å holde vekten på. Da kunne han sannsynligvis også være med gutta på turen de hadde snakket om så mange år. Det at han ikke hadde fått vært med tidligere var jo bare fordi at det ble lagt på samme helgen som den konkurransen gikk. Nå kunne han være med og når de andre drakk øl og spise hamburgere kunne jo han bare spise kjøttet eller kanskje ha med litt grovere brød. Lettøl hadde jo også litt mindre kalorier enn vanlig. Samtidig hadde han begynt å føle på at han ikke var like flink sosialt som før og i stedet for å kjenne på det var det litt enklere å gjøre mindre av det... Det var tryggere og mer bekvemt i hans verden.
Apropos bekvemt, den forrige treningen han forsøkte som hadde isolasjonsøvelser først føltes ikke så bra. Riktignok hadde han bare gjort det den siste uken, men det var kanskje bedre med 4 serier med 8 reps kontra de 3 x 12. Tross alt var 8 reps mer for styrke og 12 reps mer for å bygge muskler og de siste året hadde han jo blitt litt svakere. Ikke hadde det nye proteinpulveret gjort noen særlig forskjell heller, de forrige var like bra. Ikke for at han egentlig merket noen forskjell, men det var viktig med proteiner regelmessig. Det nye senteret var heller ikke så bra. Etter at de byttet ut maskinene med mer fire vekter var det vanskelig å isolere musklene. Tross alt så brant det en del mer i musklene med leg extension enn med knebøy, og knebøy gjorde jo vondt i knærne. Det var sikkert bedre med benpress for da kunne han jo stoppe bevegelsen før det ble vondt, han kunne jo legge på mer kilo.
Den nye jobben var bra. Med så mye fleksibel tid kunne han jo få til de to øktene på hverdagene. Det ble tilogmed en perfekt tidsperiode mellom øktene slik at han rakk å spise de to gangene mellom øktene for å ha nok energi. De store møtene kunne han skjemalegge til de dagene der han bare hadde en økt.
Alle rundt han lurte på hvordan han hadde så mye tid til å trene. Ikke så mange visste om at han la seg kl 21 for å kunne være uthvilt til dagen etter. Så mye trening tar på og nattesøvnen var viktig, spesielt å sove mest mulig før midnatt. Når han sto opp så tidlig var det jo ingen andre som var våkne så da gikk jo ikke treningen ut over noen. Dessuten var jo kjæresten borte allikevel...
Maten ble også pakket ferdig slik at i hvertfall ikke det ble noe tema i løpet av dagen. Samtidg var jo den lille matbagen perfekt for å ta med seg maten på jobb.
Når ble det sunne usunt? Når er livet vi lever over grensen i forhold til det som vi anser som sunt? Alle vet at det er smart å vaske hendene og samtidig er vi alle klar over at dersom du vasker hendene 200 ganger om dagen er det nok i overkant. Hvor går våre grenser? Siden vi lever i en verden der sunt kosthold og trening anses som smart er det lettere for oss å kamuflere oss bak det. I balt kan det kanskje være en tanke å stoppe opp og evaluere litt om det vi gjør og på den måten faktisk fortsatt er sunt....
Noen ganger skal man kanskje bare ha det mer moro, uten å tenke på det faglig korrekte eller om x er bedre enn y. "Entertrainment" er kanskje et ord vi burde skapt og benyttet mer.