Dette er det viktig å ta hensyn til.
I de senere årene er det blitt stadig flere ikke-vestlige med innvandrerbakgrunn her i Norge. For mange kan dette by på utfordringer i kosthold og ernæring, både på jobb og i private sammenhenger. Når man på en eller annen måte har et yrke hvor man gir råd om ernæring og kosthold, enten det er som personlig trener, sykepleier, kostholdsveileder eller annet, så er det derfor viktig å ha noe basiskunnskap om ulike matregler og kostholdsvaner for denne gruppen. Kunnskap om matvaner i ulike land og kjennskap til religiøse og kulturelle kosthensyn er nødvendig for å kunne tilrettelegge kostholdet på en god måte for alle.
Ulike religioner = ulike matregler
Det finner ulike matregler knyttet til religion. For eksempel så vil mennesker som er tilknyttet islam kunne spise sau, okse og fjærkre, men de unngår svinekjøtt. Derfor kan det være greit å være klar over at for eksempel norsk gelatin er basert på råvarer fra svin og kapsler med kosttilskudd kan inneholde gelatin. Noen tilsetningsstoffer er laget på basis av svin (fett, bein osv), og enkelte muslimer unngår derfor matvarer som inneholder disse. Mande jøder spiser såkalt «kosher» som utgjør de jødiske spiselovene. Tillatt mat er kjøtt fra pattedyr som har kløvde hover og tygger drøv, forutsatt at visse blodårer og alt blod blir fjernet. For eksempel så tillater de å spise kjøtt fra storfe, sau, hjortedyr og geit samt nesten alle typer fjærkre/fugl. Men det er ikke tillatt å spise svin, skalldyr og bløtdyr. Fisker med skjelett og finner kan spises. Å tilberede koshermat krever egne ingredienser, egne kokekar, service, bestikk, med mer. Ifølge jødiske spiselover må ikke kjøtt og melk tilberedes sammen, serveres i samme rett, og heller ikke til samme måltid. For troende hinduer så er det tabu å spise kyr (kuer er hellige dyr), men sau og kylling er lov. Melk kan inngå i matretter, men det blir sjeldent brukt som drikkevare. Mange som er tilknyttet hinduismen er vegetarianere (cirka 30 prosent) og typisk hverdagsmat er bønner, grønnsaker, ris, linser og chapatti. Mange buddhister er vegetarianere og spiser derfor ikke kjøtt. I deres religion er den personlige selvkontroll viktig, og av dette følger et ideal om moderasjon når det gjelder mat og drikke.
Tips til deg som veileder
Mange innvandrere har tilsynelatende et sunt og variert kosthold, og man ser at denne gruppen ofte har et høyere inntak at belgfrukter, frukt og grønnsaker sammenlignet med Ola Nordmann. Men når de kommer til Norge møter de en stor tilgang på fet og energirik mat som i tillegg smaker godt, og som derfor fort kan bli en del av deres dagligedagse kosthold. Samtidig er de kanskje ikke vant med å lage matpakker eller å spise flere små måltider om dagen, og blir dermed lettere fristet av ulike tilbudskampanjer av fastfood-kjeder og lignende. Mange har også naturligvis lite kunnskap om «vanlige» norske og næringsrike matvarer som man får kjøpt på butikk, og mange er heller ikke vant med å gå i store dagligvareforretninger. Derfor kan et annet tips være å bli med sin klient med på butikken for å enkelt vise og forklare «gode» og «dårlige» matvarer. Tidligere forskning har vist at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold. Ofte beholdes dårlige vaner fra hjemlandet og dårlige vaner fra det nye landet adopteres. En annen utfordring ved formidling av kostråd og ernæringstips til innvandrere er naturligvis kommunikasjonen. Opplever man språkproblemer vil visuelle hjelpemidler som bilder av matvarer og tallerkenmodell, eventuelle kosttilskudd og lignende kunne være svært nyttig. Det er også greit å vite at at mange innvandrere bruker mye olje i matlagingen. Det å bruke olje er ikke negativt i seg selv, men mengden som benyttes er ofte meget generøse porsjoner. Mange er ikke klar over det høye kaloriinnholdet i olje, slik at det kan være fornuftig å anbefale at man bruker en skje til å måle oljemengden fremfor bare å helle over.
Økt risiko for å utvikle diabetes og overvekt
Man ser at pakistanere og indere ofte er høyere disponert for diabetes enn innvandrere for andre land. Årsakene til dette er flere, blant annet genetikk og for lite fysisk aktivitet i hverdagen, men man ser også at kostholdet ofte består av mye fet mat. HUBRO-undersøkelsen, en omfattende helseundersøkelse for befolkningen i Oslo, viste blant annet at nordmenn med pakistansk eller indisk bakgrunn har opptil fem ganger større risiko for å utvikle diabetes enn resten av befolkningen. Man så også at innvandrere for Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam hadde et lavere vitamin D-nivå sammenlignet med folk som var født i Norge. Statistikken viser også at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land oftere har overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner. I 2012 viste analyser fra nærmere 100 vitenskapelige artikler fra Norge og andre europeiske land at innvandrere spiser for mye fet mat og raske karbohydrater. I tillegg er det mange som drikker brus til alle måltider og mye sukkerholdig mat- og snacksprodukter når familier inviterer venner og slekt til selskap. Dette øker risikoen for å bli overvektig og at man blir rammet av livsstilssykdommer som blant annet diabetes type 2.
Kilder:
http://forskning.no/overvekt-samfunnsmedisin-sykdommer-diabetes-etnisitet/2012/11/innvandrere-sliter-med-norsk-kost
http://tidsskriftet.no/article/183279/
Kosthåndboken - Helsedirektoratet