Hvordan kan vi få flere inaktive til å trene?
I dag vil jeg ta for meg et viktig emne; nemlig hvordan vi skal klare å få inaktive til å trene. Da drar jeg både de som er periodetrenere og de som aldri trener over en kam selv om det er en vesentlig forskjell mellom disse to. De fullstendig inaktive har ingen motivasjon til å trene mens periodetrenerne har motivasjon i perioder, men mister den også i perioder som resulterer i perioder uten trening. Kanskje må man angripe disse gruppene på litt forskjellig måte når det kommer til å få dem i aktivitet. La oss se på noen mulige løsninger.
Jeg tror det til syvende og sist handler om motivasjon – en grunn til å trene, som er viktig nok til at man får en viss kontinuitet i treningen. Selv om jeg er ivrig forkjemper for at man må gjøre treningen til en rutine i stedet for å følge motivasjonen blindt trenger man noe for å komme i gang. Grunner til å starte med trening kan være et ønske om å se bedre ut, at man MÅ dersom man ønsker å leve noen år til eller fordi man vet det er bra for seg. Hva man gjør er ikke fullt så viktig, men at man gjør noe. Noe som er morsomt. Morsomt nok til at man gidder i lengden. Man bør også ha noen som drar seg med på trening. Noen som sørger for at man møter opp mesteparten av tiden. Enten en venn, venninne, kjæreste eller personlig trener. Mange starter jo, men ikke alle holder treningen ved like. Hva er årsaken til det? Det kan være mange, men mitt inntrykk er at man enten får lite resultater for tid, energi og penger en legger i det eller at man blir syk, drar på ferie eller møter på en liten fartsdump som er nok til å ta treningsfri et halvår. Hvordan skal man sikre at folk ikke lar en liten dump i veien eller manglende fremgang ødelegge for gode vaner?
Kan det være at vi ikke når ut til så mange som vi tror med god informasjon? Er det mye informasjon som sier forskjellige ting? Blir inaktive så forvirret og redd for å gjøre feil at de gir opp før de får begynt? Vanskelig å si. Kanskje noen, men sikkert ikke alle.
Følger du med på det meste som blir lagt ut om trening vil du finne informasjon som sier mye forskjellig. Det er rett og slett så mange kanaler at man ikke vet hvem som har rett i sine utsagn om ulike emner. Det jevne menneske har ingen forutsetning for å kunne avgjøre hvem som har rett og hvem som tar feil. Og det ser også ut som de som roper høyest er de som er mest på vidda med informasjonen sin paradoksalt nok. Folk har en oppfatning av at trening må være slitsomt og tøft for at det skal være effektivt – og det spørs jo helt på hvem man er og hva man ønsker å oppnå. I en perfekt verden kunne bloggere og influencere ha kommet med gode og vitenskapsbaserte råd for viktigheten av et godt kosthold, fysisk aktivitet og trening, men slik er det jo ikke. Christiano Ronaldo reklamerer jo for en tåpelig greie du setter på magen som angivelig trener musklene dine for deg ved å gi dem strøm.
Det er jo også slik at de som er interessert i trening på Facebook for eksempel vil se mer treningsrelatert materiale, mens de som ikke interesserer seg for det ser lite av det. Slik er Facebooks algoritmer. Man ser kun det man ser på og søker etter. Noe som kan være bra, men også dumt. Vi må nå ut til disse menneskene på et vis – og da mest sannsynlig i den virkelige verden med noe som appellerer. Kanskje kunne skattelette til de som kunne dokumentere at de trente være en idé? Eller enda bedre; at de mottok en pengesum etter hver måned eller år de hadde trent kontinuerlig. Eller hvis de kjøpte mat som kan klassifiseres som sunn for det meste vill de fått en pengesum på konto etter en periode. Penger er jo noe alle har bruk for. De med dårligst råd ville kunne velge noen matvarer som er litt dyrere og hatt råd til å trene på et treningssenter for eksempel.
Hva tenker du?