Hvor presis er en Inbody analyse?
Flere treningssentre har en maskin som heter Inbody. Denne maskinen kan estimere hvor mye muskler, fett og vann en har i kroppen. Målingen blir utført med at man står barbeint mens svake elektriske signaler blir sendt gjennom kroppen. Siden muskler består av mer vann en det fett gjør, er det mindre elektrisk motstand i muskler. En kan derfor få et estimat på hva kroppen består av. Inbody blir ofte brukt for å se om en har hatt fremgang med treningen, selv om kroppsvekten ikke har endret seg noe særlig – eller hva den nye kroppsvekten består av om den har endret seg mye. Tanken er da å få et bedre bilde på utviklingen enn om en bare har tilgang til en vanlig kroppsvekt.
For at ikke trening, mat, vanninntak med mer skal påvirke resultatene anbefales det å ta testen ved like forhold hver gang. Det aller beste er om morningen etter en har vært på do, men før en har spist og vært i fysisk aktivitet.
Når en har sammenlignet Inbody 720 med DEXA scan ved et måletidspunkt, har en ofte funnet en høy korrelasjon mellom resultatene (1), men ikke alltid (2). (DEXA er et annet måleinstrument med høyere sensitivitet enn Inbody (2), men som er både dyrere, større, mer tidkrevene og som oftes ikke er like lett tilgjengelig).
Men, hvor god er Inbody til å måle endringer etter en treningsperiode?
Den første studien som tok for seg dette var en forskningsgruppe fra Finland. Her deltok 97 kvinner i alderen 39-64 år med en gjennomsnittlig fett prosent på 35% målt med DEXA. 77 av deltakerne ble delt inn i 3 grupper som enten trente styrke, utholdenhet, eller en kombinasjon av begge. Kroppssammensetning ble målt med både Inbody 720 og DEXA ved start og etter 21 uker med trening. Ved start ble deltakerne målt til å ha 40.8kg muskelmasse og 21.1kg fettmasse med DEXA, og 44kg muskelmasse og 19.6kg fettmasse med inbody. Inbody overestimerte altså muskelmasse og underestimerte fettmassen.
Ved å slå sammen treningsgruppene observerte en en signifikant økning i muskelmasse og en reduksjon i fettmasse og fett prosent. Kun DEXA observerte singifikante endringer i alle målene, mens Inbody kun observerte signifikant nedgang i fettmasse. Det var en moderat til høy sammenheng mellom DXA og Inbody.
|
DEXA |
Inbody |
Muskelmasse |
0.5 kg* |
-0.1 kg |
Fettmasse |
-1.1 kg* |
-0.4 kg* |
Fett % |
-1.9 %* |
-0.4 % |
* indikerer signifikante endringer fra baseline.
Ved små endringer vil det derfor sannsynligvis være vanskelig å se særlig forskjell, særlig med individer hvor målingene kan variere mer enn ved gruppenivå.
Hva med styrketrente yngre menn?
I en amerikansk studie deltok 21 unge menn med minst 1 års treningserfaring. Treningsperioden var på totalt 10 uker. Kroppssammensetning ble også her målt med DEXA og Inbody før og etter treningsperioden. Ved start ble deltakerne målt til å ha 63.4kg muskelmasse og 10.4kg fettmasse med DEXA, samt 70.2kg muskelmasse og 12.5kg fettmasse med Inbody. Igjen overestimerte Inbody muskelasse og underestimerte fettmassen.
Endringer etter treningsperioden:
|
DEXA |
Inbody |
Muskelmasse |
0.4 kg |
0.1 kg |
Fettmasse |
-1.2 kg |
-1.1 kg |
Fett % |
-1.3 % |
-1.1 % |
Selv om det var signifikante forskjeller med DEXA vs Inbody ved både start og slutt, hadde endringene høy sammenheng, som vist i tabellen over.
En kan undre seg hvorfor denne studien klarer å plukke opp små endringer når den første studien ikke klarte det. Forfatterne diskuterer om forskjellen i treningsstatus, fett prosent og kjønn kan være årsaken til det.
Mer forskning er på vei for å få mer informasjon om dette tema.
Skrevet av Fredrik Tonstad Vårvik som er treningsfysiolog og driver FredFitology.
Referanser:
1. Schoenfeld BJ, Nickerson BS, Wilborn CD, Urbina SL, Hayward SB, Krieger J, et al. Comparison of Multifrequency Bioelectrical Impedance vs. Dual-Energy X-ray Absorptiometry for Assessing Body Composition Changes After Participation in a 10-Week Resistance Training Program. J Strength Cond Res. 2018 Jun 20;
2. Sillanpää E, Häkkinen A, Häkkinen K. Body composition changes by DXA, BIA and skinfolds during exercise training in women. Eur J Appl Physiol. 2013 Sep 1;113(9):2331–41.