De siste årene har det blitt stadig mer snakk om FODMAP-dietten og FODMAP-reduserte matvarer. Kort oppsummert så er dette et type kosthold som hovedsakelig er ment til personer med irritabel tarmsyndrom (IBS). FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider And (og) Polyoler. Dette er en samlebetegnelse for bestemte små karbohydrater man finner i ulike råvarer. Mange med sensitiv mage opplever at et høyt inntak av slike matvarer kan gi negative effekter på mage og tarm.
Irritabel tarmsyndrom
Man regner med at opptil 10-20 prosent av Norges befolkning er rammet av irritabel tarmsyndrom. Diagnosen stilles ved ulike vedvarende symptomer og man finner ingen andre alvorlige mage- og tarmsykdommer som er årsaken til de plagsomme symptomene. Det er vanlig å for eksempel oppleve magesmerter, oppblåsthet, ballongmage og vekslende avføringsmønster med diaré og forstoppelse. Irritabel tarmsyndrom blir ikke sett på som farlig, men kan selvfølgelig oppleves som svært plagsomt og være en medvirkende faktor til at livskvaliteten reduseres. Det er mye man fremdeles ikke vet når det gjelder IBS og årsakene til at noen får slike plager. Irritabel tarm er ikke smittsomt eller arvelig, men man ser at flere kvinner rammes enn menn.
Mat som «medisin»
Det finnes ingen medikamenter som kurerer irritabel tarm, men mange opplever å bli bedre med FODMAP-redusert diett. Begrepet FODMAP ble lansert for cirka 12 år tilbake av de australske forskerne Sue Shepherd og Peter Gibson. De argumenterte for at disse stoffene kan utløse symptomer hos mennesker med irritabel tarm. Studier viser at 7 av 10 mageplagede opplever symptomlindring ved hjelp av et FODMAP-redusert kosthold. Behandlingen har de siste årene fått bred støtte av helsepersonell verden over, og dietten blir også stadig mer populær her hjemme i Norge.
To faser
Hovedmålet med dietten er at man skal få bedre kontroll over mageplagene sine. Dietten gjennomføres i to faser: først en eliminasjonsfase og deretter en reintroduksjonsfase. I eliminiasjonsfasen bruker man 4-6 uker hvor målet er å bli fri for symptomer slik at det blir enklere å vurdere hvilke matvarer man eventuelt reagerer på under reintroduksjonsfasen. Man deler gjerne opp FODMAP-matvarer i tre kategorier: lav-FODMAP, moderat-FODMAP og høy-FODMAP. I eliminasjonsfasen anbefales det å fjerne alle matvarer som er listet med et høyt innhold av FODMAP-karbohydrater. Man kan spise matvarene som er listet opp som lav-FODMAP og ha et begrenset inntak av matvarer som er klassifisert som moderat-FODMAP. I reintroduksjonsfasen er målet å systematisk teste sin toleransegrense for de ulike stoffene i FODMAP-gruppene. I løpet av reintroduksjonsfasen skal man bare teste ett og ett FODMAP-stoff om gangen slik at det er enklere å vurdere hva man eventuelt reagerer på. Videre anbefales det å bruke tre dager på selve testingen og deretter følge en lavFODMAP-diett de neste fire ukedagene.
Typiske FODMAP-matvarer
Det sier seg nok selv at det er mange matvarer som inneholder FODMAP-stoffer og typiske matvaregrupper er frukt, grønnsaker, kornprodukter, melkeprodukter og søtningsstoffer. Ifølge Norsk Helseinformatikk og Helsedirektoratets kosthåndbok er bananer, druer, kiwi, sitrusfrukter, bringebær, jordbær og blåbær eksempler på frukt og bær med lite FODMAP. Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, tørket frukt og fruktjuice er eksempler med høy FODMAP. Når det gjelder grønnsaker og poteter er gulrot, grønne salater, spinat, oliven og vanlig potet ingredienser med lav FODMAP. Asparges, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål og hvitløk er klassifisert som høy FODMAP-matvarer. Rug og hvete er høy FODMAP, mens ris, havre og mais er lav FODMAP-mat. Kumelk og meieriprodukter som yoghurt, enkelte oster og produkter med mye laktose har høy FODMAP. Laktosereduserte og laktosefrie melk- og meieriprodukter, brie og camembert er eksempler på lav FODMAP. Vanlig sukker, sirup og søtningsstoffer som ikke ender med -ol har lite FODMAP, mens honning og søtningsstoffer med endingen -ol (for eksempel sorbitol, xylitol og mannitol) har høy FODMAP.
KILDER:
http://nhi.no/forside/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer-41880.html
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten
«Godt for magen lavFODMAP» – Julianne Lyngstad