Gjennom ett år løp deltakerne totalt 326 803 km. Studien konkluderer med at den kjente oppfatningen om at pronasjon er assosiert med en økt risiko for skader i nøytrale løpesko ikke stemmer.
Hvilke strukturer begrenser?
Basert på resultatene over mener jeg ikke at alt som heter innleggsåler og behandling av overpronerte føtter nødvendigvis er bortkastet, men det setter i hvertfall en liten ripe i lakken for alle som tror og tenker at en overpronert fot må være et problem. Det er også viktig å skille på om pronasjonen er et strukturelt medfødt problem, eller noe som har blitt et problem. En terapeut som kan sine saker bør kunne finne ut om dorsalfleksjonen i ankelen begrenses av at leddflatene innklemmes på fremsiden av ankelen eller om det er andre stukturer på baksiden av leggen (slik som soleus) som begrenser. I førstnevnte tilfelle kan mobilisering fra en terapeut eller en trener som kan skyve tibia posteriort fungere bra, mens i sistnevnte tilfelle fungerer dynamisk og statisk stretching utmerket og løsner opp stive ankler effektivt.
Hva med pronasjon og styrkeøvelser?
Veldig mange problemer relatert til utførelse av øvelser for underekstremitetene sitter i dårlig motorisk kontroll hos én gruppe, mens for en annen gruppe som har trent mye, gjelder det mest av alt å være mer i posisjonen man vil bli bedre på å være i.
Dersom du har begrensninger i anklene vil det føre til systematiske kompensasjoner gjennom hele kjeden. Kroppen vil tross alt bare ha deg fra A til B og gjør det på den enkleste måten som finnes. På samme måte som mange vil ned i spagaten (og må jobe med det kontinuerlig over lengre tid), må mange jobbe aktivt med å sitte i en posisjon som stiller krav til dorsalfleksjon for at det skal endres.
Les også: Ukens forskning - Ankelmobilitet
Ido Portal gjennomfører i disse dager en 30/30 squat challenge der man over 30 dager skal sitte i 30 minutter i bunnposisjonen på en knebøy hver dag. At mange vil forbedre mobiliteten og sittestillingen sin i en knebøy etter denne challengen er jeg overbevist om.
Dersom du har overpronerte føtter vil dette føre til at knærne i enklere grad faller inn mot hverandre som følge av at anklene vil dytte deg inn i denne retningen (kissing knees). Men - dette kan hos mange kontrolleres, og det er mange som kan overpronere i anklene uten at knærne følger etter. Da er det heller ikke nødvendigvis noe problem.
Hva med de som ikke får til å kontrollere knebevegelsen?
Hva kan være en mulig løsning for problemer lignende det du ser over? Det kan være mye og her er noen forslag:
1. Få anklene undersøkt hos en terapeut for å finne ut årsaken til problematikken og en vurdering på ulike tiltak for videre.
2. Stå mer på utsiden av foten og grip tak i underlaget for å spenne opp blant annet flexor digitorum.
3. Å få gluteal-musklene til å jobbe bedre - for eksempel gjennom aktiveringsøvelser eller stort fokus på å skyve knærne ut til siden under knebøy. Her kan også en strikk brukes for at jobben skal gjøres tyngre.
4. Innleggssåler som bygger opp til en nøytral fotstilling som retter opp fostillingen akutt.
Mange millioner mennesker har overpronerte føtter. Selv om det kan ses på som en energilekkasje i treningssammenheng har de fleste ikke et problem som følge av det og mange kan løpe, trene og gå et helt liv med overpronerte føtter uten smerter.
Referanser:
1) http://bjsm.bmj.com/content/early/2013/06/12/bjsports-2013-092202.abstract
"Foot pronation is not associated with increased injury risk in novice runners wearing a neutral shoe: a 1-year prospective cohort study