Som de fleste har fått med seg er Biggest Loser nå lansert i Norge. Trenerne, Adrian Paul og Tonje Jenssen har fått i oppgave å være de som tar deltagerne gjennom uker og måneder med mat, trening og blodslit.
I kjølvannet av et slikt program vil det alltid dukke opp diskusjoner og påstander:
- det er bare underholdning
- det er klippet for å bli bra TV
- ingen kan trene så mye
- resultatene varer ikke
Svarene er selvsagt ja, ja, jo om du virkelig vil eller må og det kommer an på.
Det er facinerende at vi alle som sitter på utsiden har synspunkter på hva som er bra og dårlig. Vi kritiserer treningen, trenerne, maten og det meste andre. Som en vis man en gang sa: ”the victory belongs to the one who is actually in the arena” og for alle oss som er ”verdensmestre på tribunen” så bør vi kanskje se litt på fakta.
Underholdnings-TV og klipping
Selvfølgelig er det det. Ingen har vel noen gang sagt at et slikt program som sendes i beste sendetid ikke har underholdning og seertall som målsetning. Produksjonen og konseptet er langt fra billig og som i all annen forretningsdrift vil man jo ha igjen investeringen sin og gjerne litt til. Da er man nødt til å skape seertall og da må man i tillegg lage et program som er underholdende. Naturligvis vil det bli klipping av ulike sekvenser som settes samen til beste mulig underholdning, men man skal aldri glemme at alt som faktisk blir filmet har skjedd.
"Ingen kan trene så mye"
Selvfølgelig er det noen som kan det. Det er jo nettopp det vi sitter og ser på. Om dette er realistisk i det vi kjenner som en normal verden er en helt annen diskusjon. Åtte timer trening om dagen på et voldsomt kaloriunderskudd er ikke det de fleste av oss ville gjort eller kan gjøre i en normal hverdag, men disse deltagerne er ikke som alle oss andre. For det første har de vist en enorm motivasjon som er en av årsakene til at at de har blitt plukket ut og i tillegg har de i de fleste tilfeller fått beskjeden om at de må gjøre noe, for å overleve. Med den motivasjonen ville nok flere av oss gjort det samme. For normale mennesker i et normalt liv er det selvfølgelig urealistisk å få til. Om man med familie, full jobb og andre forpliktelser skal forsøke å få kabalen til å gå opp er kanskje til og med en time om dagen vanskelig å få til så dette er selvsagt avhengig av den enkeltes livssituasjon og motivasjon.
Når det er sagt så er resultatene de oppnår temmelig imponerende. Om man tror at man kan gå ned 50 kilo på et halvt år ved å gjøre noen øvelser hjemme et par ganger i uken og kose seg med mat i tillegg så har man bommet litt. Ekstreme resultater krever ekstreme metoder og det finnes ingen snarvei til resultater, noe som nettopp er dette programmet, deltagernes og trenernes oppgave å skape.
Resultatene varer ikke
Det kommer an på. Om du går tilbake til å gjøre det du alltid har gjort så får du det samme som du alltid har fått. Uten en varig endring i livsstilen vil nok mye av resultatene forsvinne, men forhåpentligvis så er dette noe som ikke skjer. I tillegg er det faktisk en del mindre som skal til for å holde resultatene kontra å skape de til å begynne med.
Det er dessverre slik at mange går opp ogjen, ikke bare etter et slikt program, men etter alle strenge dietter eller kurer. Den store utfordringen er å finne en livsstil du kan fortsette med etter at programmet eller dietten er over og det er her mye av utfordringen ligger. Om vi kan benytte en kur eller diett som en kickstart og deretter holde noe av farten oppe etterpå har vi gode forutsetninger for å lykkes.
Så et ord om trenerne...
Det er ingen tilfeldighet at 
det er plukket ut. Tro meg, jeg vet. Årsaken til at jeg kan si det er at jeg var selv med i audition og prøvefilming for dette og ble ikke den utvalgte. Jeg støtter Rubicon sitt valg. I dette programmet gjelder det å ha en salgbar, kommersiell trener med et faglig grunnlag og masse erfaring som også gjør seg godt på TV. Adrian er i mine øyne en av de aller beste valgene man kunne gjort for denne rollen. Han har mange år med erfaring og tusenvis av timer bak seg og er i tillegg et ekstremt idrettstalent som gjør seg veldig godt på TV. Hans rolle er fortjent!
Tonje er også en person som har fortjent sin plass. Hun har mange år med erfaring i forhold til å trene klienter med ulike målsetninger og har så langt i min verden gjort en meget god figur. Et prosjekt som dette krever en person som er tøff og tydelig og hun fyller rollen helt suverent.
Når alt kommer til alt er det enkle konklusjoner å trekke ut av programmer som dette:
- Nei, det er ikke for alle. Ikke alle er motiverte eller har muligheten til å sette livet på hold i denne perioden, men noen får det til. All heder til de.
- Man KAN trene så mye om alt annet i livet settes til side. Er det mulig for alle? Selvsagt ikke.
- Er det sunt? Spørsmålet er hva som er mest usunt. Den ekstreme overvekten eller en periode med ekstrem trening under medisinsk oppsyn. Jeg velger det siste.
- Man behøver ikke å gå opp i vekt igjen dersom man klarer å finne en gjennomførbar metode og livvstil etter en slik ekstrem kickstart.
La oss heie på deltagerene som kjemper for livet. La oss hedre de resultatene de får og at de faktisk har tatt et valg å gjøre noe viktig. Om vi ikke liker at det lages underholdning av det så skal vi huske at 1) de har meldt seg frivillig 2) du kan skru av TVén...