Kosthold er noe som angår oss alle på en eller annen måte. Alle er avhengige av mat og drikke for å kunne overleve. Det florerer av ulike kostholdstips i flere arenaer og medier; på jobb, i avisene, TV-serier, magasiner, Instagram, blogger, ja til og med i familieselskap. Dette gjør det lett å forstå at folk bli forvirret av all informasjonen der ute, og at mange har spørsmål om konkrete matvarer, dietter og lignende.
1) Ikke snakk ned mat
Dropp maset om «ja-mat» og «nei-mat» som for mange bidrar til matfrykt fremfor matglede. Hvis klienten din går rundt og bekymrer seg over om han eller hun kan spise enkelte matvarer, så forklar at det er det helhetlige kostholdet over tid som har størst påvirkning for helse og vekt. Husk at ett «sunt» produkt eller ett «sunt» måltid gjør deg ikke sunn, på samme måte som at et «usunt» produkt eller ett «usunt» måltid er ikke det som gjør deg usunn. Understrek at kosthold er individuelt og at det som fungerer for noen fungerer ikke nødvendigvis like godt for andre.
2) Ikke gjør det komplisert å spise sunt og næringsrikt
Det er mange meninger om hva som er det optimale kostholdet, også blant kostholdseksperter og ernæringsforskere. Likevel er det en del generelle retningslinjer man er enige om for å spise sunt og variert. Spis frukt og grønt, velg fullkornsprodukter som bidrar med langsomme karbohydrater og fiber. Velg proteinkilder som gir deg en komplett aminosyreprofil, og få i deg sunne fettsyrer fra olivenolje, nøtter, avokado og frø. Begrens inntaket av sukkerholdige mat- og drikkevarer, og bruk vann som tørstedrikk.
3) Hold taushetsplikten
Dette er en selvfølge, men likevel er det for mange fort gjort å nevne navn hvis man diskuterer kosthold med kollegaer eller andre. Husk at du er en fagperson som andre stoler på! Kunder deler mye personlig informasjon og sensitive opplysninger om seg selv. Det er ikke gøy for deg, din arbeidsgiver eller dine kunder hvis du bryter din taushetsplikt.
4) Ikke gi råd om noe du ikke kan
Når du får spørsmål om noe du er usikker på, så vær ærlig om dette. Fortell kunden at du ikke har noe konkret svar, fremfor å svare noe basert på kun synsing. I stedet kan du si at du ønsker å finne ut mer om dette til neste gang dere møtes. Ærlighet varer lengst og det er ikke kult å gi helt feil kostråd til personer som for eksempel er gravide eller har diabetes, en matvareallergi eller intoleranse, spiser vegansk og så videre.
5) Begrens deg
Husk at det fort kan bli for mye informasjon! Du skal stille spørsmål og være en aktiv lytter, men du skal ikke snakke om ditt eget kosthold, hva du selv spiser og synes smaker godt. Fokuser på klientes behov og spørsmål i stedet for å gyve løs med alt som er «bra» og alt som er «mindre bra». Ikke sett opp for mange mål om gangen. Det tar tid å innarbeide nye vaner. For store omveltninger på kort tid kan fort føre til at kunden mister både motivasjon og framgang fordi det rett og slett blir for mye på en gang.
6) Still åpne spørsmål
Dropp ja- og nei-spørsmål, men spør på en sånn måte som tillater en naturlig samtale uten at klienten skal føle at han eller hun «gjør noe galt». For eksempel bør du unngå spørsmål som «Spiser du frokost?» eller «Hva spiser du til middag?» da noen kan oppleve at hvis man ikke spiser om morgenen, eller ikke spiser middag hver dag, så er man mislykket. Still åpne spørsmål som «Hva er det første du spiser og hvor mye pleier klokken å være da?». Følg opp med spørsmål som «Hva spiste du senere og til hvilket klokkeslett?».
7) Vis ydmykhet
Husk at klienten kan være stresset og kanskje også har en følelse av flauhet når han eller hun kommer til deg for å be om råd. Vit at ord er makt, så vær bevisst på hva du sier og hvordan du snakker. Det hjelper lite på kundens motivasjon hvis du som rådgiver sitter med en pekefinger og et oppgitt ansiktsuttrykk. Vis forståelse og respekt for kunden. I tillegg til å gi råd er det også din jobb å skape en følelse for klienten at det finnes håp og løsninger.